TB: Endelig Storen

Det begynner å bli en god stund siden sist noen av gutta har fått kommet seg på Storen – forrige gang var i 2010 og forrige forsøk i 2016. I juli fikk også Espen oppleve dette. Her er hans rapport.

Vi startet fra Turtagrø kl 21 på fredag kveld. Selv om målet var Bandet, innså vi kjapt at vi startet for sent til å komme over breen i dagslys. Etter å ha passert Tindeklubbhytta begynte vi å se etter leirplasser; vi endte opp ved nedre del av Skagastølsvatnet da det så ut som det var lite muligheter for leirplasser lenger opp i dalen.

Kveldsstemning – På tur forbi Heimste Skagastølsvatnet med Tindeklubbhytta i solnedgang

Camp – Leirplass med utsikt opp Skagastølsdalen og Skagastølsbreen

Bokstavelig talt friluftsliv – Ingenting er som camp under åpen himmel når været tillater det

Vekkerklokken stod på kl 04:00, etter å ha nytt en bedre frokost med brød fra bakeriet på Lom, og pakket sammen campen, kom vi oss av gårde kl 05:00. Etter halvannen time gåing var vi over Skagastølsbreen og vi hadde en kjapp pause frem til kl 07:00 på Bandet.

Morgenstemning – Siste stigning opp Skagastølsbreen før Bandet. Utsikt over Skagastølsdalen og Skagastølsvatnet

Skagastølsbu – Hytt på Bandet

Over skyene – Utsikt fra Bandet

Sikker i sin sak – Jeg er bombesikker på at det er den beste veien. Hjørnet? Ja, SELVSAGT vet jeg eksakt hvor det er! *peker*

Vi brukte litt tid på å studere ruten videre fra Bandet. I føreren stod det at man skulle holde vest på ryggen oppover Storen. Vel, fordi vi alltid vet bedre, valgte vi hva vi synes så ut som vardet sti som gikk på østsiden av ryggen. Det gikk helt fint de første 250-300 høydemetrene.

Oppstigning – Morro med sva

Resultatet av rutevalget kan sees I bildet ovenfor. Bratte sva. Og mange av dem. Heldigvis hadde det ekstreme tørrværet som hadde vært I forkant tørket opp svaene, så vi slapp I alle fall problematikk med snø og vann.

Det gikk sakte men sikkert oppover, noen lokale veivalg måtte vi gå tilbake på som selvsagt tok masse ekstra tid. Til slutt endte vi opp med å måtte sikre oss det siste partiet opp til Hjørnet. Dette var på en måte en god ting. Undertegnede har ikke ledet noe, hverken inne eller ute, siden vi var på en klatretur i Kirgisistan for 10 måneder siden. I tillegg har ikke vi tre som var på turen klatret sammen før. Så med tanke på det var det i grunn greit å få kjørt 2 taulengder med relativt enkel og godt sikret svaklatring før vi kom opp til den «ordentlige» klatringen. I etterpåklokskapens navn burde vi selvsagt fulgt førerens rutebeskrivelse bedre og spart masse tid. Men shitau. Været var bra, og vi var på tur!

Joikas on the way – Godt sikret og fin klatring

Hjørnet ankom vi ca 12:00, og siden vi startet ca 07:00 fra Bandet hadde vi med andre ord brukt 5 timer opp til Hjørnet. Det tar mye tid når man roter med veien og må sikre seg.

Etter en kjapp pause på Hjørnet var vi i gang med klatringen oppover 12:15. Planen var å gå «Heftyes rute», men etter å ha traversert litt for langt (? Det er I alle fall det vi tror vi gjorde) endte vi opp med å gå en annen rute til toppen. Totalt brukte vi 3 taulengder fra Hjørnet til toppen, og istedenfor å toppe ut på fortoppen, toppet vi ut på hovedtoppen. Klatringen tok ca 1 time og 30 min, og vi stod på toppen 13:50. Selv om vi ikke endte opp med å gå den planlagte ruten var i grunn selve klatringen grei og godt sikret hele veien med et unntak; en kort renne med løs småstein. Vi utviste stor forsiktighet og unngikk å rase ut noen stein. Uansett var det kun et taulag bak oss (som var skjønt enige om at dette ikke kunne være Heftyes rute, men de hadde ikke noe bedre peiling på hvor de skulle og fulgte likesågreit etter oss).

Panorama – Utsikt mot Dyrhaugsryggen

Støting pågår – Espen på led fra 2. standplass etter Hjørnet

Rutevalg? – Antatt rute oppover fra Hjørnet. Det er usikkert at dette er faktisk rute vi tok, men vi vet at vi 1) startet ved Hjørnet, 2) toppet ut på hovedtoppen og 3) brukte 3 ikke helt fulle 60m taulengder (kanskje ca 40m i snitt per taulengde)

Fortjent hvil – Energibar nytes på toppen med varierende utsikt gjennom skydekket

Klokken var blitt 14:40 før vi hadde funnet ut hvor rappellen gikk, og vi stod i rappellkø. Heldigvis gikk det fort unna og vi tok en 60m rappell, før vi gikk ned fra Hjørnet, tok en ny rappell over noen sva og fulgte stien ned til Bandet uten de store problemer. Vi var nede på bandet 17:30 og tok en halvtimes spisepause før vi fortsatte over breen og ned til campen. Etter å ha pakket sekkene med utstyret vi hadde latt ligge igjen der, gikk turen mot Turtagrø. Sistemann var nede 21:00, akkurat tidsnok til at vi fikk lov til å innta en bedre treretters. Da hadde vi vært på tur i totalt 24 timer, med 4 timer søvn. Vi var alle slitne og det var særdeles godt å få sove ut i seng den natten.