TB: Besseggløpet 2019

14 kilometer er ikke langt, men legg på 1000 høydemeter på sti, en bratt start og en enda brattere egg med behov for klyving før målgang så blir betraktningen en helt annen. Løpet over Besseggen skulle bli den første konkurransen etter lengre tids skade. Hvordan ville kroppen respondere?

Dette var en av tankene som surret i hodet da jeg satte kursen nordover mot Jotunheimen og Gjendesheim. Jeg hadde bevisst holdt meg unna konkurranser da jeg takket være et uheldig instinkt i fjor resolutt fikk erfare konsekvensene av å stille «delvis klar» på start i et maraton på asfalt. Én uke på krykker og flere måneder uten ordentlig løping ble resultatet. Beina var nå endelig skadefrie, men helgen før løpet hadde jeg selvfølgelig pådratt meg en skikkelig suser av en influensa.

Men så var det dette konkurranseinstinktet igjen da..

Eggen – Besseggen i all sin prakt og mystikk. Løypa følger T-merket tursti fra Memurubu til Gjendesheim. 

Godt brygg – Nerver holdes, tradisjonen tro, i sjakk med et gammelt kjerringråd kvelden før.

Teltliv – Morgenen før start et sted på Valdresflye.

Panorama – Knutshøe (1517m) foran, deler av Besseggen og Veslfjellet (1743m) skimtes til høyre i bakgrunnen.

Klar, ferdig..

Klokken hadde blitt 11:59, lørdag 22. juni. Vinden dro seg opp fra tidligere på morgenen og noen regnbyger hadde allerede meldt sin ankomst. Jeg stod endelig på startstreken etter lang tids fravær, med nervene i høyspenn.

-GÅ!

Starten utenfor Turisthytta Memurubu hadde akkurat gått. Foran meg ventet 300 høydemeter de neste 2,6 kilometerne på T-merket sti. Planen om å ligge på terskel i dette partiet ble vasket bort av adrenalin i det vibramsålen traff stein på første steg opp bratta. Her skulle det kjempes, og ja, det ville koste.

Kø – Startskuddet har akkurat gått.

Første stigning – Spaare krefter.. spaare krefter.

Men det varte ikke lenge før jeg innså at dette var sjanseløst. Med null bakketrening denne sesongen ga svaret seg selv. Det ble rask gange på terskel opp.

Etter 2,6 km flatet det ut og farten kunne endelig justeres opp noen hakk. Solen kom tilbake, og med utsikt ned over turkise Gjende på den ene siden og Bjørnbøltjønne på den andre siden, var denne delen som tatt ut av en propaganda-annonse fra Visit Norway. På bildet ser det fint ut, men vinden derimot hadde økt i styrke.

Etter noen steinete kilometer opp og ned kom den majestetiske ryggen, dagens høydepunkt, til syne. Et småbratt parti ned mot sadelen mellom Gjende og Bessvatnet ble raskt forsert før det ble påfyll av kvalmende sportsdrikk rett før stigningen opp eggen startet. Her var det kun rask klyving som gjaldt.

Eggen – Klyving måtte til enkelte steder.

Etter å ha unnagjort selve eggen gjenstod det fortsatt hundre høydemeter opp til siste topp, Veslfjellet 1743 m. Fra denne toppen bar det rett ned mot mål.

I utgangspunktet er teknisk nedover min favoritt, men med den tidligere skaden i bakhodet valgte jeg å holde litt igjen på det siste partiet.

Få kilometer igjen – Mål på Gjendesheim kan skimtes nede til høyre.

Jeg var ikke veldig fornøyd med slutttiden, men så var dette tross alt første konkurranse på lang tid – uten store forberedelser og med en fot i drift.

Besseggløpet i sin helhet og gleden over å være tilbake igjen trumfer uansett – det blir garantert en ny deltagelse her neste år!