Med fjorårets sesongavslutning på Loftet i bakhodet var ønsket for den kommende langhelgen mye det samme: fint vær, godt selskap og slusj-føre. Planen fulgte suksessoppskriften fra året før med å sjekke snøforholdene på lokale webkameraer i tillegg til senorge.no. I første omgang hadde vi tre alternativer: Turtagrø, Krossbu eller Spiterstulen. Vi valgte å starte ved Spiterstulen.
En sen avreise fra hovedstaden resulterte i sen ankomst på Spiterstulen, klokken hadde fort blitt nærmere halv to på før vi var fremme. En punktering i det vi ankom ble nedprioritert til fordel for Craigs chillipølser på primus og påfølgende kubbing i teltet.
Klargjøring – Sikling av ski.
Straks klare for topptur.
Mange høydemeter til fots
Etter omsider å ha fått sendt bilen av gårde med NAF – det finnes ikke Telia-dekning i området og bilberging tar derfor noe lenger tid – tok vi på oss sekkene og satte kursen opp i fjellet. Planen var Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen. Vi gikk til fots opp til ca 1400 meter for å unngå de aller bratteste partiene og tilhørende sikk-sakk-gange.
Bratt opp – De første høydemeterne gikk raskere til fots.
Været var spådd fint i Visdalen, men på toppen var det meldt dårlig sikt og vind mellom liten til stiv kuling. Dette fikk vi også merke da vi kom opp på 1900-platået like nedenfor Svellnose. Rutevalget var ikke helt avklart på forhånd da ingen av oss hadde vært her vinterstid. Normalveien var ikke egnet for ski og valget stod derfor mellom å følge vestryggen opp til Svellnose eller følge høyresiden av snøpartiet nedenfor Svellnose opp til toppen av Svellnose. Vi valgte sistnevnte på grunn av mye tåke.
Skiftende vær – Bjørn Simen og Alexander ser på rutevalg. Svellnose innsvøpt i tåke i bakgrunnen.
Da vi nærmet oss toppen av Svellnose tok vinden seg kraftig opp. Vi besluttet derfor å droppe Norges tak, tok av fellene og satte kursen nedover. Nedkjøringen hadde mye bra snø, årstiden i betraktning, og takket være god rekognosering ved starten av turen kunne vi stå på ski helt ned til 1130 meter.
Henrik og Bjørn Simen på vei ned til siste snøfelt, Spiterstulen i bakgrunnen.
Velfortjent – Etter en fin tur i fjellet ventet det grillet burger ved teltet.
Dag nummer to gikk med til rennekjøring i to renner like øst for Spiterstulen. En kort film fra turen finner du under. Fjorårets Loftet-tur finner du her.
Bjørn Simen og Henrik på vei bort til rennene ved Spiterstulen.
Den siste turen – Bjørn Simen i fint driv ned mot Spiterstulen.
Henrik på vei mot en trang passasje.
En siste ting: Tusen takk til betjeningen ved Spiterstulen for all god hjelp – både kaffe, telefon og haik til Lom – i forbindelse med havari!
Takk for føreoppdatering 🙂
Bare hyggelig – en kort filmsnutt ligger ute nå!